Om snus og Mars

Jeg så en teveserie i forrige uke, og en av skurkene der spiste en nøkkel for å unngå at en annen skurk fikk tak i den. Hva gjør man så? Det mest moderne er å skjære opp magen og hente nøkkelen. Er de litt smarte kan de heller prøve brekkmiddel, alternativt avføringsmiddel hvis de helst vil at nøkkelen skal gjennom størsteparten av kroppen først.

Men hva gjorde de? De kjøpte snus. Se her nå din banditt! Her skal du sørenmeg få snus! Og jaggu tok det ikke mange minuttene før nøkkelen kom ut igjen. Jøss sier nå jeg. Her var det noe jeg ikke visste.

Jeg så også en film i helgen. Mission to mars. Herregud for en bra film! Jeg zappet litt frem og tilbake så det kan være noen hull, men her er filmen som jeg så den:

År 2020 eller deromkring. Tre asteronautvenner, en av de skulle bli første mann på mars. Det ble han. Plutselig kom det en sandstorm med snabel og spiste alle andre enn hovedpersonen, som de to vennene hans måtte hente.

Han ventet på mars i et år, og lagde telt med planter i. Da kunne han nemlig puste, fordi plantene lager jo oksygen. Da vennene hans kom hadde han fått skjegg. Han hadde også blitt gal og kjente de ikke igjen før de ristet litt i han. Hallo-hallo, det er bare oss. Ok.

Sandstormsnabelen var vistnok en test, og siden de ikke hadde svart riktig spiste den noen av de. I løpet av året hadde skjeggemannen derimot funnet ut at de skulle pipe på en spesiell måte, så ble den snill. Den åpnet en dør, de fikk komme inn, og der var det helt hvitt og selvfølgelig atmosfære som på jorden. De tok av seg hjelmen, og det manglet bare snurrehatt så hadde det vært Brødrene Dal, jeg klarte heller ikke la være å tenke på bagasjeboksfest i Østbanehallen. Plutselig kom selve romvesenet, en ordentlig dårlig dataanimert dame som gråt en tåre fra sine store øyne mens hun viste en film om at Mars en gang var som jorden. Og så ble en av hovedpersonene med romdamen hjem.

Jeg trodde det var en litt ordentlig film først, men for en fantastisk kalkun!

Straight out the casket

Kone har vært på mødregruppe i dag, og i mellomtiden har jeg vært på fedregruppe i kjelleren.

Det er foreløbig bare meg med i gruppen min, men vi drikker kaffe og koser oss med musikkprogram og internett. Og nå som jeg jo er Trillemannen som får masse frisk luft i og veldig lite skjerm med tall-og-graf, er det så mye lettere å tulle litt her om kvelden.

Jeg har jo som kjent hatt lås på, men det vakke lett. Herregub så kjedelig det er å logge inn, når jeg ikke orker det selv gjør jo ingen andre det, og hvis ingen andre skal lese trenger jeg ikke skrive og hu hei som tiden flyr. I alle fall. Når jeg satte den på, tenkte jeg at de som leste her til vanlig skulle si "Hei Nils, hva har skjedd med bloggen din? Jeg leser, kan du ikke legge til meg" og så skulle jeg si "Selvfølgelig, det vil være en ære." Akkurat sånn som Gunhild gjorde, det var helt perfekt. Men det var jo bare noen få som gjorde det.

I stedet tror jeg endel ble snurt som det heter. (Det høres veldig fint ut men ser merkelig ut på skrift). Jasså ja, så JEG får ikke lese her nei. Nei nei da kan det være det samme. Alle andre får sikkert lese, det er bare meg ja. Jadda. Skal han være sånn så osv osv.

Jeg fikk jo litt internettnoia igjen og så ble jeg lei av de som glemte at jeg skriver om det jeg vil, og ikke hva de vil. Hvis du er en sånn er det lett å trykke på det lille krysset øverst i hjørnet, så løser alt seg.

Men i alle fall, jeg har veldig lyst til å sitere denne sangen.

Hallo!

Dette er Barnefaren. Barslesmannen, Trillemannen, Den Enarmede Banditt. Dag 3 av min dyrekjøpte permisjon har bestått av:
- Legge seg 00:00
- Stå opp 01:45, koke vann
- Stå opp 04:00. Si ssssshhhh.
- Stå opp 07:00. Si ssssshhhh, gi barn til mor.
- Stå opp 08:30. Skifte på sønn som med et stort smil tisser på pappa, og bestemmer seg for at natten er over.
- Gå tur i to timer til Sønn våkner sulten og sur og vi er milevis hjemmefra
- Komme hjem sliten etter tur, skyndte seg å lage mat som Sønn først ikke vil ha, men så blir rasende når han ikke får - Og til slutt kaster opp alt sammen på pappa.

Etter denne fadesen nektet han å ikke henge fast på den ene armen, så det jeg fikk gjort i hjemmet var trykke "start" på oppvaskmaskinen. Ingen matbutikk, klesvask, rydding, middagsplanlegging eller mat til meg selv for den saks skyld, før Kone endelig kom hjem.

Prosjekt for morgendagen: Kjøpe appelsin.