Stjernehimmel og stillhet er noen av punktene der landet helt klart utkonkurerer byen. Små flygende beist er derimot et punkt der byen vinner.
Fluer for eksempel. De er det mange av på landet, og ikke nok med at de liker alt som er ekkelt, det er også de som ypper mest av alt i hele verden.
"haha se nå skal jeg se om jeg klarer å vekke deg ja, jeg setter meg her og kiler deg litt på armen, litt til, litt til, nå begynner du å vokne ja, neida, du klarte ikke å treffe meg, jeg flyr i et sekund og så setter jeg meg på samme sted og kiler litt til og litt til og litt til, hihi nå ser jeg hva som skjer hvis jeg først flyr ut og setter meg i en kuruke, så setter jeg meg i ansiktet ditt, hihihi du treffer meg ikke nå heller nei, ååå se på deg da, ikke SLÅ deg selv i ansiktet da!" Den bryr seg ikke om størrelsen på de den bråker med heller, den ypper gjerne med elefanter også. Fluer ypper til og med mere enn vind.
Og så var det mygg. Det merkeligste med mygg er at de klarer å lure seg unna forbrytelsene sine i flere dager, til de er så langt unna at de ikke kan stå til ansvar for blodtyveriet. Noe som selvfølgelig straffes med døden. I alle fall hos meg. Alt for ofte merker jeg det ikke når de holder på, men i dagesvis etterpå kan jeg oppdage ukjente myggstikk. For eksempel når jeg tar på sokker. Bare i dag fant jeg fire nye.
I helgen snakket jeg med en som lurte på om veps, fluer og mygg trodde ørene var blomster. De er jo ganske fine og stikker ut omtrent som en blomst. Kanskje de rett og slett tror det, det forklarer jo en del.
