bah

Utrolig kjedelig å være syk. Av og til skulle man jo tro det ville være deilig å bare ligge på sofaen en uke, men det er feil. Det er ikke deilig i det hele tatt, det er utrolig kjedelig, og jeg føler meg så usunn at jeg nærmest skjemmes. Det eneste jeg vil spise er teit bakrusmat og godteri, og jeg blir helt anpusten bare av å gå til kjøkkenet. For ikke å snakke om intellektuelt forfall, jeg begynte å se en gammel såpeserie bare fordi jeg har hørt at kanskje en fra en annen serie er med der. Herregud. Det beste programmet på teven er Dr. Phil, og da står det virkelig dårlig til. "Ti år yngre på ti dager" går også hele tiden, men her hjemme kjører jeg femti år eldre på fem dager. Slå den!

Illustrasjonsfoto

Forrige uke var det en på jobb som hadde leid sånne tjukkedresser, sumosimulator, og som straff for et eller annet måtte en fra hvert team ta på seg hver sin og sloss. Jeg måtte egentlig også, men nektet, det får være måte på. De hadde jo gjort det helt feil, de skulle jo bare leid én drakt!

tingpåengang

Jeg har ikke så mange jern i ilden, så jeg tror jeg skal begynne å si jeg har mange pølser på bålet i stedet. Ikke fordi jeg griller så fryktelig mange pølser altså, men litt flere er det. Tror ikke jeg kjenner noen som faktisk har jern i ilden lengre.

Servants in heaven, kings in hell

Endelig har jeg fått tak i den siste Jedi Mind Tricks-platen, og jeg må virkelig si jeg er imponert. Kjempefin er den.

Som alltid geniale beats fra Stoupe, og Vinnie Paz har faktisk også litt mer dybde. Jeg tror ikke han sier 'faggot' en eneste gang på hele platen så vidt jeg vet, og det er jo ganske så enestående.

Kanskje mest overbevisende er likevel R.A. The Rugged Mans gjesteopptreden, noe som minner meg om at han hadde en gratiskonsert her for noen uker siden som jeg valgte bort til fordel for ammekurs. Ikke ble det noe særlig amming på meg heller.

hihi

Jeg fikk et bilde i dag, og han som sendte det sa det var en hund. Men det er jo en gris!

56%

Nå har jeg kranglet med den trådløse ruteren i ca to uker. Ugg så mange kjedelige ting jeg har måttet lære meg. Hver gang jeg finner ut av en ting, kommer det minst to nye forkortelser som jeg aldri har hørt om, og aller helst skulle jeg fortsatt lykkelig i min uvitenhet.

Men endelig for to dager siden ble det årnings. Alle pc'ene fikk internett, og det var en lykkens dag. I ca 25 minutter, til pc'en min sluttet å virke.

Ingenting virker faktisk. Ikke harddisken med windows på, ikke den ene harddiskene med sangene mine på, ikke cd-rom'en og starte den kan jeg bare glemme.

Kanskje det kan ha noe med strøm å gjøre. Jeg har nemlig fått strøm av alt som har metall på seg nede i kjelleren en stund. Selvfølgelig kabinettet til pcen, men mere spennende er det at jeg får et lite elektrosjokk hver gang jeg kommer borti gitarstrengene, mixeren og ipoden for å nevne noe. (Jeg glemmer jo at ipod har metall bak).

Det er ikke en liten fislestrøm heller, men en skikkelig karamell som det heter så fint. (Ikke som myk og god fudge, men en steinhard ekkel karamell.) Dette har jeg selvfølgelig tatt litt skade av, og nå er jeg livredd alt av metall uansett hvor det er. Merker at jeg tar lynfort på sykkellåsen før jeg låser den opp, for å sjekke om jeg får strøm igjen. Føler meg litt som en pavlovhund egentlig.

Men nå som jeg endelig trodde jeg var ferdig med leke reparatør er det pån igjen. Det har stått på en sånn recovery-dings i to timer nå, og nå er det endelig på 56%. Jeg venter egentlig ikke i spenning heller, for steike så kjedelig det er.

akk & ve

Som tiden flyr. Mye rart har skjedd siden sist, men det jeg har aller mest lyst til å skrive om nå er

1: At nyhetsopplesere ikke må le og komme med teite kommentarer etter "artige" innslag. A la, "He he ja, den gutten han har mange jern i ilden."

Ikke gjør det mer.

2: At sykkelen endelig har kommet, og jeg veksler mellom å kalle den moped og bil. Syklet litt i byen i går og det gikk så fort at folk ropte og skrek når jeg kom og løp ut av veien. Hu hei så tøff jeg var.