Rolled up, ready for brain acupuncture
Jeg kunne forresten tenke meg å bli Ridder Nils, så hvis noen vil utnevne meg er det bare å sette i gang.
Vi holdt på å kjøpe to ipoder i går, men skjønte at vi ikke hadde noe behov, rett før vi blåste fem tusen. På veien hjem fra ipodbutikken gikk vi forbi en fotobutikk, og siden jeg har ønsket meg digitalkamera siden det ble oppfunnet, tenkte vi at hvis vi først skulle kjøpe noe måtte det nesten være kamera.
Så vi gikk inn, spurte etter digitalkamera, og sa i samme slengen at vi ikke hadde noe greie på det. Mannen i butikken tok et av de hundre som sto bak disken og sa: "Vi har dette. Det har femoghalvfjers gehoxer, 1/8 til 1/2000 sekunders shutter speed, objektivet er på toogtres kolla glöggen och dölja id". Her ble det veldig punktum, og vi måtte hale ut neste setning.
Javel? Hva skulle det koste da?
"8000. Alle kjøper det." Veldig punktum igjen, og ingen ny setning eller andre alterantiver.
Javel ja, så her får vi masse greier vi ikke har peiling på for åtte tusen? Hva tror du? Jeg klarer ikke ta noen beslutning basert på DET DER, som sagt har jeg jo ikke greie på kamera. (jeg vet hva megapixler er, men det spiller jo ingen rolle hvor mange det er av de hvis optikken er dårlig - Og optikk kan jeg null og nix om.)
Vi gikk demonstrativt ut av butikken, og rett hjem til vår kjære venn Hr. Internett. Han svarte høflig på hvilke kamera som var bra, og hvor de var billigst. Det var langt vekk fra han sure fotogeeken i butikken, og det eneste han tjente var å bevise hvem som kunne mest om det han jobber med hver dag - Han hadde tidenes salgsmulighet men ville heller tøffe seg med forkortelser. Akkurat som databutikker på nittitallet.
Som straff går jeg aldri dit igjen, og fruen er i dette øyeblikk i en helt annen butikk på andre siden av byen, og kjøper et helt annet kamera.
Gleder meg til jeg kommer hjem!